Plen etter vinteren: hva er skade og hva retter seg selv?

Den første runden i hagen etter snøsmelting er sjelden oppløftende. Plenen er gul, matt og flekkete, gresset ligger sammenfiltret, og enkelte partier ser rett og slett døde ut.

Det gode svaret på det meste av dette er å vente. Gress bruker tid på å komme i gang, og fargen i april sier lite om hva plenen blir i juni. Gi den tre til fire uker med vekst før du konkluderer. Da har det meste rettet seg, og det som står igjen er det du faktisk skal gjøre noe med.

Hva er normalt, og hva er skade?

Det du ser	Trolig	Krever tiltak?
Hele plenen er gulbrun og matt	Normal vinterfarge	Nei. Rak løst, og vent på veksten
Sammenfiltret, flatt gress der snøen lå lengst	Normalt, eller lett snømugg	Rak løs så luft slipper til
Runde, lysebrune flekker, ev. med rosa eller hvitt belegg	Snømugg	Rak løs. Etterså de største
Døde striper langs vei og innkjørsel	Strøsalt eller brøyteskade	Vann grundig, etterså det som ikke kommer
Mose som har bredt seg gjennom vinteren	Mose	Ja, og finn årsaken
Nye humper og søkk	Teleløft	Toppdress utover sesongen
Oppgravde, revne partier	Fugl eller dyr som har gravd etter larver	Sjekk under torva
Bare flekker der det var gress i fjor	Bare flekker	Etterså når jorda er varm nok

Det viktigste tiltaket: rak løs

Under et lag med matt, sammenklistret gress, vått løv og dødt materiale er det mørkt og fuktig. Der kommer ikke veksten i gang, og der trives soppen som allerede har hatt en god vinter.

Rak forsiktig med en løvrive. Målet er å løsne det døde laget så lys og luft slipper til, ikke å rive opp plenen. Er jorda fortsatt myk, drar hard raking opp friskt gress med rot, så vent heller noen dager.

De fem vanlige vinterskadene

Snømugg

Runde, lysebrune til gulgrå flekker, ofte 5 til 20 cm i diameter, med sammenfiltret gress og av og til et rosa eller hvitt belegg i kantene. Det er den vanligste vinterskaden i norske plener, og den utvikler seg under et fuktig dekke, typisk når snø legger seg på ufrossen jord og blir liggende lenge.

De fleste flekkene gror igjen av seg selv når plenen tørker opp. Rak løs det døde gresset, og etterså de største flekkene når jorda er varm nok. Hele bildet, inkludert hvordan du reduserer risikoen til neste vinter, står i snømugg i plen.

Strøsalt og brøyteskade

Døde eller sterkt svekkede striper langs innkjørsel, fortau og vei, gjerne én til to meter inn fra kanten. Saltet trekker vann ut av røttene, og skaden er som regel synlig først når resten av plenen grønnes.

Vann området grundig noen ganger utover våren for å skylle saltet ned gjennom jorda, og etterså det som ikke kommer tilbake. Er problemet årlig, hjelper det å endre hvor snøen legges, eller å bruke sand i stedet for salt der du kan bestemme det selv.

Kvelning under is og løv

Der det har ligget et islag, en presenning eller et tykt lag vått løv gjennom vinteren, kan gresset ha kvalt seg. Flekkene er ofte skarpt avgrenset og følger formen på det som lå der.

Det er lite å gjøre i etterkant utover å etterså. Til neste år er tiltaket å holde plenen fri for løv gjennom hele høsten.

Teleløft

Ikke en skade på gresset, men på terrenget. Vann som fryser i jorda utvider seg og løfter massene, og de setter seg ikke helt likt igjen når det tiner. Resultatet er nye små humper og søkk hver vår, og noen ganger stein som har arbeidet seg opp.

Ikke tromle plenen flat. Det presser sammen toppene uten å fylle søkkene, og pakker jorda. Jevn det ut med toppdressing i tynne lag utover sesongen, som beskrevet i ujevn plen.

Mose som har tatt over

Mose vokser gjennom en fuktig, mørk vinter mens gresset står stille, og derfor er den alltid på sitt verste i april. Det betyr ikke nødvendigvis at situasjonen er verre enn i fjor.

Riv den ut når gresset er i vekst og kan fylle igjen flekkene, og gjør noe med årsaken samtidig. Se mose i plen.

Rekkefølgen på reparasjonen

Det som må gjøres, skal gjøres i riktig rekkefølge. Feil rekkefølge er den vanligste grunnen til at vårarbeidet ikke gir det det skulle.

1. Rak vekk vinterrester

   Løv, kvister og dødt gress ut, så lys og luft slipper til. Gjør dette først, og gjør det forsiktig hvis jorda fortsatt er myk.

2. Vent tre til fire uker

   La veksten komme i gang før du vurderer hva som faktisk er dødt. Det er her de fleste gjør for mye arbeid til ingen nytte.

3. Riv ut mose og filt ved behov

   Er plenen mosete eller filtete, er våren et godt tidspunkt å vertikalskjære. Se lufting og vertikalskjæring.

4. Kalk hvis pH er lav

   Mål pH og kalk tidlig ved behov. Hold minst tre uker mellom kalk og gjødsel. Se kalke plen.

5. Etterså de døde flekkene

   Vent til jorda er 8 til 10 grader. Fremgangsmåten står i etterså plen.

6. Gjødsle når gresset er i vekst

   Det sikreste tegnet er at plenen har trengt sin første klipp. Se når skal man gjødsle plenen.

Dette bør du unngå

• Å gå eller kjøre på plenen mens jorda er vannmettet eller frossen.
• Å klippe ekstra kort «for å friske opp» plenen. Det svekker et gress som ennå ikke er i gang. Se første plenklipp om våren.
• Å gjødsle før veksten er i gang. Næringen vaskes bort med smeltevannet.
• Å så i kald jord. Under 8 grader spirer det tregt og ujevnt.
• Å konkludere med at plenen er ødelagt i april. Gi den mai først.

Hvordan slippe det neste år

Mye av det du ser om våren, ble avgjort forrige høst. De tre grepene som betyr mest er å fjerne løvet jevnlig, å ta siste klipp på 4 til 5 cm i stedet for å la plenen gå langhåret inn i vinteren, og å bruke høstgjødsel med lite nitrogen i stedet for vårgjødsel sent på sesongen.

Ingen av dem tar mer enn en time. Til sammen avgjør de en god del av hvordan plenen ser ut i april.