Etterså plen: slik fortetter du plenen du har

Ettersåing er å så nytt gressfrø rett i plenen du allerede har. Målet er ikke en ny plen, men en tettere en: du fyller igjen de tynne partiene før mose og ugress rekker å ta plassen.

Til forskjell fra en nyetablering slipper du å fjerne det gamle dekket, fres opp jorda eller vente en hel sesong på resultat. Til gjengjeld har du en konkurrent de nye frøene ikke har når du sår på bar jord: det etablerte gresset. Det er derfor forarbeidet og frømengden ser annerledes ut.

Hvor mye frø, og når

De to spørsmålene folk lurer mest på, har korte svar.

Mengde: 1 til 1,5 kg per 100 m², altså 10 til 15 gram per kvadratmeter. Det er om lag halvparten av mengden til ny plen. På flekker der jorda er helt bar, kan du gå opp mot 20 til 30 gram per kvadratmeter, som er full såmengde. Oppgir frøposen sin egen mengde, følg den: blandingene varierer, og flere norske plenfrø regner lavere enn dette.

Tidspunkt: når jorda holder 8 til 10 grader og det er jevn fuktighet. For de fleste i Norge betyr det to vinduer:

Periode	Egner seg	Vær oppmerksom på
Mai til midten av juni	Godt. Hele sommeren til å etablere seg	Mer ugress, og tørkerisiko som krever daglig vanning
Midten av august til tidlig september	Ofte best. Varm jord, mer regn, lite ugress	Må sås tidlig nok til å bli etablert før frosten
Midtsommer	Går, men er krevende	Overflaten tørker ut på timer i varmen
Sen høst	Nei	Frøet rekker ikke å etablere seg og går tapt

Sensommeren er undervurdert. Jorda er på sitt varmeste etter sommeren, luften er kjøligere og fuktigere, og ugresset er på hell. Sår du i midten av august, har gresset som regel de seks til åtte ukene det trenger før første frost i Sør-Norge. Lenger nord og høyere over havet må du ligge et par uker tidligere.

Skal du regne ut mengden for ditt areal, gjør plenkalkulatoren jobben, og er du usikker på hvor stor plenen er, kan du måle den opp på kart.

Finn ut hvorfor plenen ble tynn først

Dette er verdt et par minutter før du kjøper frø. Ettersåing fyller hull, men fjerner ikke grunnen til at hullene kom. Er årsaken fortsatt der, blir det nye gresset like tynt som det gamle i løpet av en sesong eller to.

• Hele plenen er jevnt glissen. Peker mot mager jord, lite næring eller gammelt, utslitt gress. Kombiner ettersåing med gjødsling og gjerne toppdressing.
• Bare enkelte partier er tynne. Da er det lokale forhold: skygge, slitasje eller en dårlig flekk med jord. Se plen i skygge og bare flekker i plenen.
• Mose i tillegg til tynt gress. Fjern mosen først, ellers sår du oppå den. Se mose i plen.
• Vann blir stående etter regn. Da må dreneringen løses før du sår. Se våt plen og dårlig drenering.

Mer om å skille årsakene fra hverandre står i tynn plen.

Velg frø som passer plenen du har

To hensyn styrer valget. Det første er forholdene: sol eller skygge, mye eller lite bruk. Det andre er hvor fort du vil se resultat.

Frøblandinger med mye flerårig raigras spirer raskest, gjerne på en uke, og er derfor populære til ettersåing. Ulempen er at raigras er litt grovere i bladet og kan skille seg synlig ut fra en finbladet plen de første sesongene. Er plenen din en klassisk rødsvingelplen og du bryr deg om utseendet, velg en blanding som ligner den du har, selv om den bruker et par uker lenger.

I skyggefulle partier trenger du en skyggeblanding, uansett hva resten av plenen er sådd med. Er du i tvil, tar frøvelgeren deg gjennom valget på noen spørsmål.

Slik ettersår du steg for steg

1. Klipp kort og samle opp

   Klipp ned mot 3 cm dagen før, med oppsamler. Kort gress slipper lys ned til de nye spirene og gjør det mye lettere å få frøet ned til jorda.

2. Fjern mose og filt

   Riv ut mose og filt med jernrive, mosefjerner eller vertikalskjærer, og rak bort alt som løsner. Dette steget er det som oftest skiller en vellykket ettersåing fra en bortkastet. Se lufting og vertikalskjæring.

3. Løsne overflaten der det er bart

   Rak opp de bare flekkene så jorda blir litt ru. Frøet trenger sprekker å falle ned i, ikke en glatt, hard overflate.

4. Så jevnt, gjerne på kryss

   Del frømengden i to og gå to runder på kryss av hverandre. Vei opp mengden på forhånd i stedet for å strø på øyemål, og gi ekstra der plenen er helt bar.

5. Toppdress over frøet

   Et tynt lag på rundt en halv centimeter sandblandet dressjord gir frøet jordkontakt og jevn fuktighet, og er det enkeltgrepet som løfter spireprosenten mest. Kost det ned så gresstoppene fortsatt er godt synlige. Se toppdressing.

6. Vann lett med en gang

   Gi en fin, lett dusj rett etter såing, og hold deretter overflaten jevnt fuktig i to til tre uker.

De tre første ukene

Her ryker de fleste ettersåinger. Frøet ligger så vidt under overflaten og har ingen røtter å hente vann med. Tørker de øverste centimeterne ut etter at frøet har begynt å spire, dør plantene, og de kommer ikke tilbake.

I praksis betyr det lett vanning en til tre ganger om dagen etter været, ikke store mengder sjelden. Hele opplegget, med mengder og hvordan du trapper ned, står i vanne nysådd plen.

Hold deg mest mulig unna området mens gresset etablerer seg. Klipp det gamle gresset som vanlig hvis det trenger det, men vent med en normal klipp til de nye stråene er 7 til 8 cm. Bruk skarp kniv og høy innstilling de første gangene.

Med gjødselen holder du igjen. Bruk gjerne en mild oppstartsgjødsel når du sår, men vent med vanlig plengjødsel til det nye gresset er klippet to til tre ganger. Tung nitrogengjødsel gjør at det gamle gresset skyter fart og skygger ut de nye plantene, i tillegg til at den kan svi de spede spirene. Se gjødsle nysådd plen.

Hvis resultatet skuffer

Det du ser	Vanlig årsak	Det gjør du
Nesten ingenting spirer	Frøet nådde ikke jorda, eller tørket ut	Se gressfrøet spirer ikke
Spirer i striper og flekker	Ujevn såing, eller frø skylt sammen av kraftig vanning	Etterså de tomme partiene mens sesongen varer
Nytt gress skiller seg synlig ut	Frøblanding med mye raigras i en finbladet plen	Går som regel over på et par sesonger. Så samme type neste gang
Tynt igjen etter en sesong	Årsaken til at plenen ble tynn er ikke løst	Se tynn plen
Mose tilbake i de samme partiene	Skygge, fukt eller pakket jord	Se mose i plen

Hvor ofte bør du etterså?

Det finnes ingen fast rutine. En plen i god stand trenger det sjelden. En plen som brukes hardt, ligger i skygge eller står på skrinn jord, har godt av en runde hver vår eller hver sensommer, og da bruker du gjerne bare halv mengde jevnt utover for å holde tettheten oppe.

Er mer enn halve plenen mose og ugress, eller er jorda så hard at ingenting vil gro, er ettersåing feil verktøy. Da lønner det seg å starte på nytt, og hele prosessen står i guiden om å etablere plen. Ligger plenen et sted midt imellom, er grønn og tett plen på én sesong planen som binder ettersåing sammen med resten av grepene.