Guide · Etablering
Så plen i skråning: slik unngår du at frøet vaskes bort
Utfordringen er ikke å få frøet ned, men å få det til å bli liggende. Ett kraftig regnskyll kan skylle hele såingen ned i bunnen av bakken. Løsningen er å dekke frøet, vanne i korte omganger, og velge riktig tidspunkt.
Kort fortalt
- Erosjon er hovedproblemet. Frøet skal ikke bare ned i jorda, det skal bli liggende.
- Dekk frøet med et tynt lag toppdress, eller bruk kokos- eller jutenett i bratte partier.
- Vann i flere korte omganger fremfor én lang, så vannet trekker inn i stedet for å renne.
- Tidlig høst er tryggest. Jorda er varm, luften fuktig, og regnet kommer jevnere enn i juni.
- Rak på tvers av fallet, ikke oppover og nedover, så rillene bremser vannet.
- Brattere enn 1:3 er ferdigplen som regel et tryggere valg enn frø.
- Første klipp krever ekstra forsiktighet. Klipp på tvers av fallet med skarp kniv.
Å så i skråning er ikke vanskeligere enn på flatmark når det gjelder selve såingen. Utfordringen kommer etterpå: frøet skal bli liggende.
Vann renner nedover, og det tar med seg både frø og finjord. Ett kraftig regnskyll to dager etter såing kan legge hele såmengden i en stripe nederst i bakken, og der spirer det som en tett rand mens resten av skråningen er tom.
Fire grep som avgjør
1. Dekk frøet
Frø som ligger fritt på overflaten er det første som skylles vekk. Legg et tynt lag toppdressjord over det nysådde, rundt en halv centimeter, og kost det ned. Det gir frøet jordkontakt, holder på fuktighet og gjør det tyngre å flytte på.
I brattere partier legger du i tillegg kokos- eller jutenett over. Det er grovmasket, nedbrytbar duk du fester med jordspyd. Gresset vokser opp gjennom masken, og nettet brytes ned av seg selv i løpet av et par sesonger. Det er verdt det i skråninger brattere enn omtrent 1:4, og alle steder der du vet at vannet finner en vei.
2. Rak på tvers av fallet
Når du finraker før såing, dra riva på tvers av skråningen, ikke opp og ned. Da står de små rillene som bremser på vannet i stedet for som renner som leder det.
Det høres marginalt ut, men på en jevn, nyrakt flate er det en av de få tingene som faktisk bremser overflatevann de første dagene.
3. Vann i korte omganger
Dette er det viktigste, og det motsatte av hva folk gjør.
Vanner du sammenhengende, blir overflaten mettet etter et par minutter, og resten av vannet renner nedover og tar frøet med. Vann heller til overflaten så vidt er fuktig, stopp i en halvtime så vannet trekker inn, og gjenta. Bruk finest mulig dusj.
Ellers gjelder de vanlige reglene for nysådd plen: lett vanning ofte, ikke mye sjelden. Se vanne nysådd plen.
4. Velg tidspunkt etter nedbøren
Tidlig høst er tryggest, fra midten av august til tidlig september i Sør-Norge. Jorda er varm, luften fuktigere, og høstnedbøren kommer jevnere enn de kraftige bygene som er vanlige på forsommeren. Fristene der du bor står i så plen om høsten.
Sår du om våren, er tørkerisikoen større og du må vanne oftere. Sjekk værmeldingen for nedbørsmengde før du sår, ikke bare for regnsymbol: 3 mm duskregn hjelper deg, 20 mm på en time ødelegger jobben.
Hvor bratt er for bratt?
Som en praktisk grense: opp til omtrent 1:3, altså én meter fall på tre meter, kan du så med god margin hvis du dekker frøet. Brattere enn det er ferdigplen som regel tryggere, fordi mattene ligger stabilt fra dag én. Legg dem på tvers av fallet, ikke i fallretningen, og fest dem med trepinner til røttene har tatt tak.
Jorda i en skråning
To ting skiller seg fra flatmark.
Jorda er ofte skrinnere øverst. Finpartikler og humus har vasket nedover gjennom årene, så toppen av bakken har som regel dårligere vekstlag enn bunnen. Regn med å tilføre mer jord øverst enn nederst når du bygger opp laget. Se jord til plen.
Vannet samler seg i bunnen. Nederst i skråningen blir det ofte fuktigere enn resten av hagen, og det kan gi mose og dårlig drenering på sikt. Se etter hvor vannet blir stående etter regn, og les våt plen og dårlig drenering hvis det står i mer enn et døgn.
Såmengden er den samme som ellers: 2 til 3 kg per 100 m², eller litt i overkant, med mindre frøposen oppgir noe annet. Å så dobbelt hjelper ikke mot erosjon.
De første ukene
Hold deg unna skråningen mens gresset etablerer seg. Tråkk i en nysådd bakke lager renner som vannet finner med en gang.
Første klipp tar du når gresset er 7 til 8 cm, og her er skarp kniv ekstra viktig: unge planter i skrånende jord river seg lettere løs enn på flatmark. Klipp på tvers av fallet, både for din egen sikkerhet og for å unngå hjulslip. Se første klipp av nysådd plen.
I bratte partier er en trimmer et tryggere og mer skånsomt verktøy enn en gressklipper, både første gangen og siden.
Hvis frøet ble vasket bort
Det ser du som en tett, grønn rand nederst i bakken og bar jord over.
Ikke så på nytt over hele flaten. Rak den tomme delen lett opp igjen, så med normal mengde, dekk med toppdress, og legg nett denne gangen. Randen nederst blir for tett, men den tynner seg ut av seg selv i løpet av en sesong.
Skjer det samme igjen, er det som regel vanningen og ikke frøet som er problemet. Gå over til kortere omganger med lengre pauser. Går det fortsatt ikke, går gressfrøet spirer ikke gjennom de andre mulige årsakene.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan sår jeg plen i en skråning uten at frøet vaskes bort?
Dekk frøet med et tynt lag toppdressjord etter såing, rundt en halv centimeter, og kost det ned. I bratte partier legger du i tillegg et kokos- eller jutenett over, som holder både jord og frø på plass til gresset har rotfestet seg. Rak overflaten på tvers av fallet, så rillene bremser vannet.
Når er det best å så plen i skråning?
Tidlig høst, fra midten av august til tidlig september i Sør-Norge. Da er jorda varm, luften fuktigere, og nedbøren kommer jevnere enn de kraftige bygene som er vanlige på forsommeren. Vårsåing går fint også, men da er tørkerisikoen større og du må vanne oftere i korte omganger.
Hvor mye frø trenger jeg i en skråning?
Bruk normal såmengde, 2 til 3 kg per 100 m², eller litt i overkant. Å så dobbelt hjelper ikke mot erosjon, for det er dekket og vanningen som avgjør om frøet blir liggende. Regn heller med å måtte etterså noen partier.
Bør jeg legge ferdigplen i stedet i bratte skråninger?
I skråninger brattere enn omtrent 1:3 er ferdigplen som regel tryggere. Mattene ligger stabilt fra dag én og kan festes med trepinner til røttene har tatt tak. Legg dem på tvers av fallet, ikke i fallretningen, så vannet ikke renner langs skjøtene.
Hvordan vanner jeg en nysådd skråning?
I flere korte omganger med pauser imellom, i stedet for én lang. Vann til overflaten er fuktig, stopp i en halvtime så vannet trekker inn, og gjenta. Vanner du sammenhengende, renner vannet nedover på overflaten og tar frøet med seg. Bruk finest mulig dusj.
Hva er kokosnett, og trenger jeg det?
Kokos- eller jutenett er grovmasket, nedbrytbar duk som legges over det nysådde og festes med jordspyd. Gresset vokser opp gjennom masken, og nettet brytes ned av seg selv i løpet av et par sesonger. Det er verdt det i skråninger brattere enn omtrent 1:4, og på steder der du vet at vannet renner.
Kan jeg klippe en plen i skråning som vanlig?
Klipp på tvers av fallet, ikke opp og ned. Det er tryggere for deg og gir mindre hjulslip. På det første klippet er skarp kniv ekstra viktig, fordi unge planter i skrånende jord river seg lettere løs. I bratte partier bør du bruke trimmer i stedet for klipper.