Våt plen og dårlig drenering: slik finner du årsaken

En plen som er bløt en dag etter kraftig regn, er normal. En plen der vannet står i dammer flere dager, der jorda er svampete hele sesongen, og der mosen brer seg i de laveste partiene, har et dreneringsproblem.

Det er verdt å ta på alvor, fordi vann fortrenger luft. Gressrøtter trenger oksygen for å vokse, og i vannmettet jord får de ikke det. Resultatet er grunne røtter, svakt gress og forhold som favoriserer mose og soppsykdommer.

Først: er det faktisk et problem?

Situasjon	Vurdering
Vann i dammer i noen timer etter kraftig regn	Normalt
Borte innen ett døgn	Dreneringen fungerer
Står i to til tre døgn, samme steder hver gang	Dreneringsproblem
Bløt og svampete gjennom hele sesongen	Alvorlig. Trolig grunnen, ikke jorda
Mose, siv eller starr i de samme partiene	Vedvarende fukt over tid

Spadeprøven forteller deg hvilken av tre årsaker det er

Stikk spaden rett ned, omtrent 20 til 25 cm, og løft ut en kileformet bit. Se på snittet fra siden. Dette tar to minutter og avgjør hvilke tiltak som er bortkastet.

Hard, tett jord de øverste 10 til 15 cm, med røtter bare i toppen. Da er det pakket jord. Vannet kommer ikke ned fordi porene i jorda er presset sammen. Vanlig på plener som brukes mye, på tung leirjord, og der det har stått anleggsmaskiner.

Brukbar jord på toppen, og et tett, ofte lysere og hardere lag rett under. Da er det et sperrelag: komprimerte anleggsmasser, leire, eller en gammel byggegrunn. Vannet renner gjennom vekstlaget, treffer laget under og blir stående. Dette er svært vanlig på nyere boligtomter.

Løs, brukbar jord hele veien ned, men likevel vått. Da kommer vannet utenfra. Se opp og rundt: takrenner, nedløp, innkjørsel, en skråning, eller en nabo som har fylt opp terrenget sitt.

Tiltak, etter årsak

Ved pakket jord

Her er det jorda som skal åpnes, og det tar tid.

Kjernelufting er det som faktisk virker. Hule tenner drar opp små jordpropper og etterlater åpne hull, uten å presse jorda til sidene slik piggvalser og luftesko gjør. Kjør den når jorda er fuktig, men ikke våt, gjerne et par dager etter regn.

Sand rett etterpå. Spre grov, vasket sand eller sandblandet dressjord over og kost den ned, så den fyller hullene. Da får du kanaler av grov masse som går ned i den pakkede jorda. Gjenta over tre til fire sesonger, så bygger du gradvis om strukturen. Riktig sandtype er avgjørende, og den er beskrevet i sand på plen.

Ikke gjør det på våt jord. Kjører du utstyr på vannmettet grunn, pakker du den ytterligere. Vent til du kan gå på plenen uten å sette tydelige spor.

Fremgangsmåte og utstyr står i lufte og vertikalskjære.

Ved sperrelag i grunnen

Dette er den vanskeligste, og den ærlige beskjeden er at plenstell ikke løser det. Lufting når ikke ned til laget, og sand fyller ikke et problem som ligger 20 centimeter under.

Alternativene er gravearbeid: bryte opp sperrelaget der det lar seg gjøre, legge drensrør med fall til et lavere punkt eller en kum, eller heve terrenget med nytt vekstlag der det er mulig. På større flater er dette som regel en jobb for entreprenør.

Er du usikker på om du har et sperrelag, grav ett hull på 40 til 50 cm og fyll det med vann. Er det tomt etter noen timer, drenerer grunnen. Står vannet der dagen etter, gjør den ikke det.

Ved vann utenfra

Det billigste og mest effektive settet av tiltak:

• Led nedløpene bort. Rør fra nedløpet til et bed, en kum eller et lavere punkt. Aldri rett ut på plenen.
• Sjekk fallet. Terrenget skal helle bort fra huset, og plenen skal ikke være det laveste punktet på tomta.
• Fang opp vann fra skråninger med en grunn grøft, et bed eller en renne øverst i skråningen.
• Se på faste dekker. En innkjørsel eller platting uten avrenning sender alt vannet ett sted, og det stedet er ofte plenen.

Ikke fyll igjen søkkene ennå

Dette er den vanligste feilen. Et søkk som samler vann ser ut som et utjevningsproblem, og fristelsen til å fylle det med jord er stor.

Men fyller du et søkk som stadig blir stående fullt, flytter du bare vannspeilet oppover. Vannet står like lenge, bare litt høyere, og du har brukt en trillebår jord på det. Løs dreneringen først, og jevn ut etterpå med toppdressing. Metoden står i ujevn plen.

Mens du venter på at det skal bli bedre

Noen grep gjør plenen mer robust selv om dreneringen ikke er løst:

• Klipp høyere, 5 til 6 cm. Sterkere planter tåler mer.
• Hold deg unna når det er bløtt. Tråkk på vannmettet jord pakker den sammen og gjør problemet verre.
• Gjødsle moderat. Overgjødsling i våte partier gir bløt vekst og mer sopp.
• Velg riktig frø ved ettersåing. Unngå blandinger med mye rødsvingel og andre finsvingler i de våte partiene. De er tørketypene og tåler vedvarende våt jord dårligst av alle plengressene. Engrapp og flerårig raigras klarer seg bedre, og i partier som aldri tørker opp er markrapp den arten som faktisk er tilpasset det. Se frøvelgeren.
• Ikke vann i tillegg. Det høres opplagt ut, men mange vanner på rutine gjennom sommeren også i partier som allerede er for våte. Se vanne plen.

Når på året bør du gjøre tiltak?

Sesong	Anbefalt tiltak
Vår	Se hvor vannet står under snøsmeltingen. Det er årets tydeligste kart
Sommer	Kjernelufting og sand mens jorda er lagelig, ikke våt
Høst	Luft og sand igjen tidlig. Sjekk at nedløpene ikke tømmer på plenen
Vinter	Ingen tiltak. Unngå tråkk på bløt og frossen plen

Dette bør du unngå

• Å fylle igjen søkk som samler vann, før dreneringen er løst.
• Å lufte eller vertikalskjære på vannmettet jord. Da pakker og maler du i stedet for å løsne.
• Å la nedløpet fra taket tømme rett ut på plenen.
• Å gå og kjøre på plenen mens den er bløt. Det er slik pakket jord oppstår.
• Å gjødsle hardt i våte partier. Bløt vekst gir mer sopp, ikke bedre gress.