En plen kan se frisk ut ved første øyekast, men likevel vokse dårlig. Gresset blir gulgrønt, veksten stopper opp, og mosen sprer seg. Ofte skyldes det ikke mangel på gjødsel, men at jorda har blitt for sur. Når pH-verdien synker, klarer røttene rett og slett ikke å ta opp næringsstoffene som er der.

Dette er et vanlig problem i store deler av landet, særlig der det regner mye, eller plenen ligger fuktig og i skygge. Likevel er kalking et tiltak mange overser. Justering av pH er i mange tilfeller nødvendig for at gresset skal få optimale vekstforhold.

Denne artikkelen forklarer hvorfor kalking er viktig, hvordan man finner ut om det trengs og hvor mye kalk som bør brukes. Den tar også for seg ulike typer kalk, hvordan pH måles og hva man bør unngå.

Hvorfor bør man kalke plenen?

Kalking har én hovedfunksjon: å heve pH-verdien i jorda. Når jorda er for sur, klarer gresset dårligere å ta opp næringsstoffer som allerede finnes der. Resultatet er ofte svak vekst, gulgrønt gress og et ugunstig miljø for røttene. Samtidig vil sur jord gjøre det lettere for mosen å etablere seg.

Lav pH kan oppstå naturlig over tid. Regn fører til utvasking av kalk og næring, og områder med mye fuktighet og skygge er særlig utsatt. I tillegg vil vanlig gjødsling, spesielt med nitrogen, bidra til å senke pH over tid. Det betyr at plener som får jevn tilførsel av gjødsel, også har behov for kalk med jevne mellomrom.

Når pH-verdien justeres opp mot det optimale området, som ligger rundt 6 til 6,5, får gresset bedre vekstvilkår. Mikrolivet i jorda trives bedre, og røttene blir mer effektive. Det gir jevnere vekst, dypere røtter og bedre evne til å ta opp både vann og næring.

Sur jord og lav pH – hva betyr det?

pH er en måling av surheten i jorda. Skalaen går fra 0 til 14, der 7 er nøytral. Alt under 7 regnes som surt, og jo lavere tallet er, desto surere er jorda. I norske hager er det vanlig med pH mellom 5 og 7.

Sur jord betyr ikke at noe er ødelagt, men at forholdene i jorda er skjeve. En sur jord påvirker kjemien i bakken – flere viktige næringsstoffer blir bundet og vanskelig tilgjengelige for planter. Samtidig endrer mikroorganismene i jorda seg, og mange av de som hjelper gressrøttene trives dårlig.

Hva som regnes som «for surt» avhenger av hva som vokser der. De fleste typer plen gress trives best rundt pH 6 til 6,5. Ligger verdien lavere, får du dårligere vekst, og jorda gir ikke like godt grunnlag for sunn og tett plen.

Hvordan vet du om plenen trenger kalk?

Det er ikke mulig å se pH-verdien på jorda. Selv en grønn plen kan ha sur jord som gjør at næringen ikke tas opp som den skal. Men det finnes noen tydelige tegn. Gresset vokser tregt, får svakere farge, og mosen brer seg mer enn før. Selv etter gjødsling virker det som om ingenting skjer.

Den sikreste måten å finne ut av det på, er å teste. Du får kjøpt enkle pH-strips på hagesenter eller nettbutikk. Grav opp litt jord fra plenen, bland det med vann, og dypp stripen i væsken. Da får du en farge som viser pH-verdi. Det finnes også pulverbaserte testsett og digitale målere, men strips fungerer fint for de fleste.

Test flere steder i plenen, og helst på våren før sesongen starter. Ligger pH-verdien under 6, er det vanligvis lurt å kalke. Verdier under 5,5 betyr at jorda er tydelig sur. Hvis pH er over 6,5, skal du ikke kalke – da kan det faktisk gjøre mer skade enn nytte.

Når og hvor ofte bør du kalke plenen?

Den beste tiden å kalke er tidlig vår eller sen høst. Da er det fuktig i bakken, og kalken får tid til å virke før veksten kommer i gang. Du bør helst kalke rett før regn. Det hjelper kalken med å løse seg opp og trekke ned i jorda. Unngå tørre perioder, snø, frost og søkkvått gress.

Hvor ofte du trenger å kalke, avhenger av jordtype, nedbør og gjødsling. Leirejord holder bedre på kalken, mens lett og sandrik jord blir raskere sur. Mange trenger å kalke hvert andre eller tredje år. Noen oftere, andre sjeldnere. Du finner det ut ved å teste.

Ikke kalke for sikkerhets skyld. Hvis pH er god – rundt 6,2 til 6,5 – er det best å la være. For mye kalk kan heve pH for mye, og da får ikke gresset tak i all næringen det trenger. Det er tryggere å ligge litt lavt enn å bikke for høyt.

Hvilken kalk bør du bruke til plen?

For plen anbefales granulert hagekalk. Den er lett å spre, støver lite og gir jevn effekt.

Andre varianter finnes, men de fleste trenger ikke å tenke så mye på dette

Hvordan kalke plenen – steg for steg

Dette trenger du

• pH-strips
• Hagekalk
• Spredevogn eller håndspreder
• Hansker og vannslange (hvis det er tørt)

3

Spre jevnt

Del opp plenen i soner og jobb systematisk, akkurat som når du klipper. Det gir bedre kontroll og gjør det enklere å unngå overlapp eller glipper.

Sjekk sekken for anbefalt mengde per kvadratmeter, og still inn sprederen deretter. Ta gjerne en liten testrunde på et hjørne før du begynner for alvor. Gå i jevnt tempo og ikke stans midt i en stripe.

Start med ytterkantene og jobb deg innover. På den måten unngår du å tråkke i felt som allerede er kalket. Få gjerne med et ekstra strøk i motsatt retning – først på langs, så på tvers. Dette såkalte kryssmønsteret gir jevnere spredning.

Bruk alltid en gjødselspreder. Spre for hånd gir sjelden et godt resultat, og det er lett å bruke for mye på ett sted.