Plenproblem · Skadedyr
Larver i plenen: hageoldenborre og andre rotgnagere
Testen er enkel: lar torva seg rulle opp som et teppe uten røtter under, har du rotgnagere. Men de fleste plener har noen larver hele tiden uten at det synes. Terskelen som brukes på skandinaviske golf- og fotballbaner er 100 larver per kvadratmeter, og en hageplen tåler minst like mye.
Kort fortalt
- Hvite, C-formede larver med brunt hode og seks bein er billelarver, oftest hageoldenborre.
- Testen er å dra i torva. Løsner den som et teppe, er røttene spist.
- Tell larvene i en rute på 25 x 25 cm. Noen få larver per kvadratmeter er normalt og krever ingenting.
- Terskelverdien på skandinaviske golf- og fotballbaner er 100 larver per kvadratmeter. En hageplen tåler minst like mye.
- Fugl og grevling som graver, er et symptom, ikke årsaken. De leter etter larvene.
- Nyttenematoder er det mest brukte tiltaket i norske hager, men effekten er beskjeden og dårlig dokumentert.
- Nematoder virker på små larver, og jorda må holde minst 12 grader i fire uker etter behandling. Det gir et vindu fra slutten av juli til midten av august.
- En godt vannet plen med dypt rotsystem tåler langt flere larver før skaden synes.
Larver i plenen oppdages sjelden direkte. Det du ser er flekker som gulner og ikke svarer på vanning, eller en plen som plutselig blir gravd opp av fugl.
Diagnosen tar tretti sekunder, og den er entydig.
Torvtesten
Ta tak i gresset i et parti som ser dårlig ut og dra oppover.
En frisk plen sitter fast. Røttene holder igjen, og du river av gresstrå før torva gir seg. En plen med rotgnag løsner som et teppe, fordi det ikke lenger er røtter som holder den nede.
Snu torva og se på undersiden og på de øverste centimeterne av jord. Larvene er hvite til gulhvite, krummet i en tydelig C-form, med brunt hode og tre par bein foran. De er 1 til 3 cm lange, avhengig av art og hvor langt i utviklingen de er kommet.
Tell før du gjør noe
Skjær ut en rute på 25 x 25 cm og tell larvene i de øverste 5 centimeterne. Gang tallet med seksten, så har du antall per kvadratmeter. Terskelverdien som brukes på skandinaviske golf- og fotballbaner er 100 larver per kvadratmeter, og der er kravene til utseende langt strengere enn i en hage. Noen få larver per kvadratmeter er normalt og krever ingenting. Gjør prøven på tre steder, for tettheten varierer mye på samme plen.
Hvilke larver er det?
I norske hageplener er det som regel billelarver, og hageoldenborre er den vanligste. Den voksne billen er 9 til 12 mm lang og metallglinsende svart, blå eller grønn på hode, forbryst og underside, med gulbrune dekkvinger. Den svermer i solskinn på formiddagen i mai og juni, ikke i skumringen slik sankthansoldenborren gjør, og legger egg i plenen. Larvene klekker i juni og juli og lever i jorda, der de spiser gressrøtter. De gjør mest skade i august og september, i andre og tredje larvestadium, før de trekker dypere ned for vinteren.
Andre arter som gullbasse og andre oldenborrer gir samme type skade og behandles likt. For en hageeier er det sjelden nødvendig å artsbestemme dem: tiltakene er de samme.
Stankelbeinlarver, som er grå, uten bein og uten tydelig hode, kan også gi liknende skade. De skiller seg klart fra billelarvene i utseende.
Fugl og grevling er symptomet
Kråker, skjærer og måker som hakker hull i torva, eller grevling og rev som snur opp hele flak, er et tegn på at larvetettheten er høy nok til å være verdt måltidet.
Det er fristende å se dyrene som problemet, men de graver ikke i en plen uten larver. Skal gravingen stoppe, må larvene bort. Å jage fuglene løser ingenting, og gravingen i seg selv gjør sjelden mer skade enn røttene allerede har fått.
Tiltak
Nyttenematoder
Dette er det mest brukte tiltaket i norske hager. Nematoder er mikroskopiske rundorm som oppsøker larvene i jorda og dreper dem. De selges som pulver du rører ut i vann og vanner utover plenen.
Vær samtidig forberedt på beskjeden effekt. Forsøk viser at hageoldenborrelarver til en viss grad kan bekjempes med nematoder, men virkningen av ikke-kjemiske metoder har vært vanskelig å dokumentere med statistisk sikkerhet. Det er ikke et middel som tømmer plenen for larver.
De har tre forutsetninger, og hopper du over dem, virker de ikke i det hele tatt:
- Riktig tidspunkt. Fra slutten av juli til midten av august, mens årets larver er nyklekte og sitter nær overflaten. Om våren er de store og langt hardere å ta.
- Riktig jordtemperatur. Minst 12 grader, og den må holde seg der i fire uker etter behandling. Det er dette kravet som gjør september risikabelt i det meste av landet: nematodene blir inaktive når jorda kjølner, og da rekker de aldri jobben.
- Fuktig jord. Vann grundig før behandling, vann nematodene ut i overskyet vær eller om kvelden, og hold plenen fuktig i minst to uker etterpå. Nematoder beveger seg i vannfilmen mellom jordpartiklene, og i tørr jord kommer de ingen vei.
Vanning og robust plen
Det undervurderte tiltaket. En plen med dypt rotsystem tåler langt mer rotgnag før skaden synes, rett og slett fordi det er mer rot å miste.
Sjelden og grundig vanning gjennom sesongen er det som bygger den dybden, som beskrevet i vanne plen. En tett plen er dessuten mindre attraktiv som eggleggingssted enn en tynn plen med bar jord mellom stråene.
I en periode med aktiv larveskade er ekstra vanning også et akutttiltak: plenen har mistet mye av evnen til å hente vann selv, og trenger hjelp til å holde seg i live til røttene bygger seg opp igjen.
Reparasjon etterpå
Når larvene er borte, må gresset komme tilbake. Løsne jorda i de skadede partiene, etterså med full mengde og hold fuktig i to til tre uker. Fremgangsmåten står i bare flekker i plenen, og for større områder i etterså plen.
Er du sikker på at det er larver?
Larveskade forveksles oftest med tørke, fordi begge gir gulnende flekker i varmt vær. Forskjellen er torvtesten: en tørkeskadet plen sitter fortsatt fast, en larveskadet gjør ikke det.
| Det du ser | Trolig | Se |
|---|---|---|
| Torva lar seg rulle opp, ingen røtter under | Larver | Denne siden |
| Gult gress som sitter fast, spretter tilbake etter vanning | Tørke | Tørr plen |
| Rund flekk med grønn ring rundt | Hundeurin | Hundetiss på plen |
| Ring av mørkegrønt eller tørt gress | Heksering | Heksering i plen |
| Runde, matte flekker rett etter snøsmelting | Snømugg | Snømugg i plen |
| Glissent gress over hele plenen, men fast rot | Tynn plen | Tynn plen |
Når på året bør du gjøre tiltak?
| Sesong | Anbefalt tiltak |
|---|---|
| Vår | Torvtesten på skadede partier. Etterså, men ikke behandle |
| Sommer | Vann jevnt så plenen tåler rotgnaget. Tell larver i juli |
| Høst | Nematoder fra slutten av juli til midten av august, mens larvene er små |
| Vinter | Ingen tiltak. Larvene har trukket dypere ned i jorda |
Dette bør du unngå
- Å behandle uten å ha talt larver først.
- Å bestille nematoder på noen få larver per kvadratmeter. Terskelen ligger langt høyere.
- Å bruke nematoder om våren eller ut i september. Vinduet er slutten av juli til midten av august, og jorda må holde 12 grader i fire uker etterpå.
- Å la jorda tørke ut i ukene etter en nematodebehandling.
- Å jage fuglene i stedet for å ta årsaken.
- Å så nytt gress mens larvene fortsatt spiser røttene. Da sår du mat, ikke plen.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan vet jeg om jeg har larver i plenen?
Dra i gresset i et parti som ser dårlig ut. Løsner torva som et teppe, uten røtter som holder igjen, er røttene spist. Snu så torva og se etter hvite, C-formede larver med brunt hode og seks bein i de øverste centimeterne av jorda.
Hvor mange larver må til før det gjør skade?
Flere enn de fleste tror. Terskelverdien som brukes på skandinaviske golf- og fotballbaner er 100 larver per kvadratmeter, og en hageplen har lavere krav til utseende enn en green. Noen få larver per kvadratmeter er helt normalt og krever ingenting. Tell i en rute på 25 x 25 cm og gang med seksten.
Hva er hageoldenborre?
Hageoldenborre er en bille på 9 til 12 mm, metallglinsende svart, blå eller grønn på hode og forbryst, med gulbrune dekkvinger. Den svermer i solskinn på formiddagen i mai og juni, og legger egg i plenen. Larvene lever i jorda og spiser gressrøtter, mest aktivt i august og september. Den er den vanligste rotgnageren i norske hageplener, sammen med andre oldenborrearter og gullbasse.
Hvorfor graver fugler og grevling opp plenen min?
De leter etter larver. Kråker, skjærer og måker hakker hull i torva, mens grevling og rev kan snu opp store flak. Gravingen er et symptom, ikke årsaken, og den er samtidig det tydeligste tegnet på at larvetettheten er høy nok til å være verdt et måltid.
Hjelper nyttenematoder mot larver i plenen?
De er det mest brukte tiltaket i norske hager, men vær forberedt på beskjeden effekt. Forsøk viser at larvene til en viss grad kan bekjempes med nematoder, men virkningen har vært vanskelig å dokumentere med statistisk sikkerhet. De virker bare på små larver, krever fuktig jord, og jorda må holde minst 12 grader i fire uker etter behandling.
Når på året bør jeg behandle mot larver?
Fra slutten av juli til midten av august. Da er årets larver nyklekte og mest sårbare, og jorda er fortsatt varm nok til at nematodene er aktive de fire ukene de trenger. Behandler du i september, rekker jorda ofte å falle under 12 grader, og da har du kastet bort pengene. Om våren er larvene store, har allerede gjort skaden og er langt vanskeligere å ta.
Kan jeg forebygge larveangrep?
Ikke helt, men du kan gjøre plenen mer robust. Et dypt rotsystem, oppnådd med sjelden og grundig vanning, gjør at plenen tåler langt mer rotgnag før skaden synes. En tett plen er også mindre attraktiv som eggleggingssted enn en tynn med bar jord imellom.
Kan jeg forveksle larveskade med noe annet?
Ja, oftest med tørke. Begge gir gulnende flekker i varmt vær. Forskjellen er at en tørkeskadet plen fortsatt sitter fast i jorda, mens en larveskadet torv lar seg rulle opp. Vanner du en flekk grundig og den ikke svarer i det hele tatt, er det verdt å ta torvtesten.
