Guide · Jord
Jord til plen: hvilken type og hvor mye?
Plenen trenger et vekstlag på 10 til 15 cm løs, sandblandet jord. Ren matjord og ren kompost er feil valg, selv om de høres bedre ut. Her er hvilken jord du skal be om, hvordan du regner ut mengden, og når du klarer deg med jorda du allerede har.
Kort fortalt
- Plenen trenger 10 til 15 cm løs vekstjord. Mindre enn det gir svake røtter og en plen som svir av i tørke.
- Be om sandblandet plenjord eller anleggsjord, ikke ren matjord. For mye leire og humus pakker seg.
- Regn 0,1 til 0,15 m³ jord per kvadratmeter, altså 10 til 15 m³ per 100 m² ved fullt nytt vekstlag.
- Ett kubikkmeter jord veier 1,2 til 1,6 tonn. Bestill i m³, ikke i sekker, over 20 kvadratmeter.
- Har du hagejord der det vokste plen eller bed fra før, holder det som regel å løsne og jevne den du har.
- Beregn 10 til 20 prosent svinn. Jorda setter seg når den vannes og komprimeres.
- Skal du bare forbedre en plen du har, er toppdressing riktig metode, ikke nytt jordlag.
Jorda er den eneste delen av plenen du ikke kan rette opp senere uten å legge den om. Frø kan du så på nytt, gjødsel kan du gi igjen, klippehøyden kan du justere i morgen. Et for tynt eller for tett vekstlag følger plenen i hele dens levetid.
Derfor er det verdt å bruke litt tid på dette før du bestiller.
Hvilken jord?
Be om sandblandet plenjord eller anleggsjord, ikke matjord. Navnene varierer mellom leverandører, så det er innholdet du skal spørre etter: rundt 70 til 80 prosent sand, resten jord med litt organisk materiale.
Grunnen er at plenjord skal gjøre to ting samtidig som trekker i hver sin retning. Den skal slippe vann og luft gjennom til røttene, og den skal holde på nok fuktighet og næring til at gresset ikke tørker ut mellom vanningene. Sand løser det første, jord og humus det andre.
| Masse | Egner seg til plen | Hvorfor |
|---|---|---|
| Sandblandet plenjord / anleggsjord | Ja, standardvalget | Løs nok for røtter, holder nok på vann |
| Ren matjord | Nei | For mye leire og humus. Pakker seg under tråkk |
| Ren kompost | Nei | For næringsrik og for tett. Setter seg kraftig |
| Ren sand | Bare som innblanding | Holder verken vann eller næring alene |
| Torvbasert jord fra hagesenteret | Nei, til hele flater | Setter seg mye og tørker ut når den først blir tørr |
Matjord er et ord som høres ut som det beste alternativet, og til et grønnsakbed er det ofte det. Under en plen er det noe annet: gressdekket blir tråkket på, og finpartiklene i leire og humus pakker seg til et hardt lag som verken slipper gjennom vann eller røtter. Har du allerede fått levert matjord, kan du blande den ut med sand i stedet for å kjøre den bort. Hvilken sand som fungerer og hvilken som gjør vondt verre, står i sand på plen.
Hvor dypt?
10 til 15 cm løs vekstjord.
Under 10 cm blir rotsonen for grunn. Plenen tørker raskere ut enn naboens, gulner tidlig i varmt vær og blir aldri skikkelig tett, uansett hvor mye du gjødsler. På mange nyere boligtomter ligger det bare tre til fem centimeter jord over komprimerte anleggsmasser, og det er en av de vanligste grunnene til en plen som ikke vil bli bra.
Sjekk hva du har før du bestiller
Stikk spaden rett ned og løft ut en kileformet bit. Se på snittet fra siden: hvor langt ned går den mørke, løse jorda før du treffer noe hardere og lysere? Det du ser er vekstlaget ditt. Gjør prøven på tre eller fire steder, for det varierer ofte mye på samme tomt.
Ett viktig forbehold: løs jord over hardpakket grunn er bedre enn ingenting, men best blir det hvis du også løsner det som ligger under. Legger du 12 cm fin jord rett oppå en komprimert flate, danner du et skille der vannet blir stående og røttene stopper. Riv eller frels opp de øverste centimeterne av undergrunnen først, så jordlagene får kontakt.
Hvor mye, i kubikkmeter
Regnestykket er enkelt: 10 cm lag betyr 0,1 m³ per kvadratmeter.
| Areal | 10 cm lag | 15 cm lag |
|---|---|---|
| 50 m² | 5 m³ | 7,5 m³ |
| 100 m² | 10 m³ | 15 m³ |
| 200 m² | 20 m³ | 30 m³ |
| 400 m² | 40 m³ | 60 m³ |
Legg til 10 til 20 prosent på toppen. Jorda setter seg når den vannes og komprimeres, og et lag du la ut i 15 cm er gjerne 12 til 13 når plenen er ferdig.
Vekten overrasker de fleste: ett kubikkmeter veier 1,2 til 1,6 tonn. Ti kubikkmeter er altså 12 til 16 tonn. Det er langt utenfor det du kjører hjem selv, og det er også grunnen til at småsekker fra hagesenteret blir både dyrt og tungvint. En 50-literssekk er 0,05 m³, så til 100 m² med 10 cm lag trenger du 200 sekker. Over 20 kvadratmeter bestiller du tilkjørt masse eller big bag.
Er du usikker på hvor stort arealet faktisk er, kan du måle plenen opp på kart på et par minutter, og plenkalkulatoren regner ut mengden for arealet og lagtykkelsen du velger.
Trenger du ny jord i det hele tatt?
Ofte ikke, og dette er det spørsmålet som sparer flest penger.
Du klarer deg som regel med jorda du har når det vokste plen, bed eller annen vegetasjon der fra før, og spadeprøven viser 10 cm eller mer med løs, mørk jord. Da holder det å fjerne det gamle dekket, løsne de øverste 10 til 15 centimeterne, jevne og finrake, og supplere med noen sekker der det er hull.
Du trenger ny jord når undergrunnen er byggegrunn, hardpakket leire, fyllmasse eller ren grus, eller når spadeprøven viser under 5 cm vekstlag.
Du trenger noe midt imellom når laget er tynt, men brukbart. Da kan du legge på 5 til 8 cm ny jord i stedet for et fullt lag, og løsne det som ligger under så lagene binder seg.
Skal du bare forbedre en plen du har?
Da er ny jord feil verktøy. Du kan ikke legge et jordlag oppå en eksisterende plen uten å kvele den.
Metoden for å bygge opp vekstlaget under en plen som allerede står, er toppdressing: tynne lag på 0,5 til 1 cm som kostes ned mellom gresstråene, gjentatt over noen sesonger. Det går saktere, men det er den eneste praktiske måten uten å legge plenen på nytt.
Rekkefølgen ved nyanlegg er beskrevet i etablere plen, og skal du legge ferdigplen i stedet for å så, gjelder de samme jordkravene, med ett unntak: avslutt jordlaget rundt 2 cm lavere enn faste kanter, fordi matten bygger så mye. Se legge ferdigplen.
Sjekk pH før du sår
Når jorda er på plass, er det verdt å ta en pH-test før du sår. Plen trives med pH mellom 5,5 og 6,5, og tilkjørt masse ligger ikke alltid der. Er den for lav, blander du kalken inn i det øverste jordlaget før såing, så starter plenen med riktige forhold fra dag én. Mengder og fremgangsmåte står i kalke plen.
Ofte stilte spørsmål
Hvilken jord skal man bruke til plen?
Sandblandet plenjord eller anleggsjord, med rundt 70 til 80 prosent sand og resten jord og litt organisk materiale. Den er løs nok til at røttene kommer ned og vannet trekker gjennom, samtidig som den holder på nok fuktighet og næring. Ren matjord og ren kompost er for tette og pakker seg.
Hvor mye jord trenger jeg til plen?
Til et helt nytt vekstlag regner du 10 til 15 cm, altså 0,1 til 0,15 kubikkmeter per kvadratmeter. På 100 m² blir det 10 til 15 m³. Legg til 10 til 20 prosent for svinn, siden jorda setter seg når den vannes og komprimeres.
Hvor dypt må jordlaget under plenen være?
Minst 10 cm, helst 15. Under det blir rotsonen for grunn: plenen tørker raskt ut, gulner før naboens i varme perioder og blir aldri skikkelig tett. På mange nyere boligtomter ligger det bare noen få centimeter jord over komprimerte masser, og det er en av de vanligste grunnene til en plen som aldri blir bra.
Kan man bruke matjord til plen?
Ren matjord er ikke ideelt. Den inneholder ofte mye leire og humus, pakker seg hardt og drenerer dårlig under et gressdekke som blir tråkket på. Skal du bruke matjord du har, bland den ut med sand, eller be leverandøren om en sandblandet plenjord i stedet.
Hvor mye veier en kubikkmeter jord?
1,2 til 1,6 tonn, avhengig av fuktighet og sandinnhold. Det betyr at 10 m³ er 12 til 16 tonn, altså langt utenfor det du frakter på en henger. Over 20 kvadratmeter lønner det seg nesten alltid med tilkjørt masse fremfor sekker.
Må jeg bytte ut all jorda når jeg lager ny plen?
Nei, og det er ofte unødvendig. Har du vanlig hagejord der det vokste plen eller bed fra før, holder det som regel å løsne og jevne den du har, og supplere der det er hull. Ny vekstjord trenger du først og fremst når underlaget er byggegrunn, hardpakket leire eller ren grus.
Kan jeg legge ny jord oppå den gamle plenen?
Ikke uten å fjerne gressdekket først. Det gamle gresset og ugresset vokser gjennom, og du får et skille i grunnen der røttene stopper. Skreller du av det gamle dekket og løsner jorda under, får det nye laget kontakt nedover.
Trenger plenjorda gjødsel eller kalk fra start?
Sjekk pH-en før du sår. Plen trives med pH mellom 5,5 og 6,5, og er jorda surere, blander du kalken inn i det øverste laget før såing. Ellers holder det med en mild oppstartsgjødsel med fosfor når du sår.
